(Spill Soundtrack for best effekt)
Kristin og Moa fortsatte å forføre Herr Blond, og hver gang en servitør gikk forbi, sørget de for at han fikk i seg litt mer akevitt. De kastet med håret og spilte på sine kvinnelige attributter, mens herr Blond fortsatte å forklare inngående strategier om Black Jack. Herr Blond ga dem noen sjettonger hver, så de kunne få prøvd seg på litt med kortene, men det var kun en gevinst de var ute etter. Da de hadde spilt bort herr Blonds penger foreslo Moa å gjøre det godt igjen ved å tilby seg å danse med herr Blond, et tilbud han ikke kunne motså.
De gikk tilbake til dansegulvet og storband jazzen. Moa og herr Blond svingte seg rundt og rundt.
De gikk tilbake til dansegulvet og storband jazzen. Moa og herr Blond svingte seg rundt og rundt.
Imens snek Kristin seg bort til Herr Blonds ytterfrakk som han hadde lagt fra seg på en stol. Hun puttet hånden nedi den ene lommen for å lete etter nøkkelen, men fant ingenting. Hun prøvde alle de andre lommene også, men til ingen nytte. “Det er to alternativer” resonerte hun. “Enten så befinner nøkken seg i en lomme på hans person, eller så har han den et helt annet sted. Antageligvis der han bor”. På et bord sto et glass som herr Blond hadde holdt rund. Kristin tok glasset, kastet et raskt blikk rundt seg for å se om noen oppdaget henne, og dro frem et stykke plastfilm. Hun brettet det rundt glasset for å kopiere fingeravtrykkene. Hun dro av filmen og så på resultatet. Avtrykket var ikke godt nok. Det ville ikke kunne brukes til noe. “Søren” tenkte hun “da må vi sette igang plan B”.
Hun gikk tilbake til der Moa og Blond danset og da de var ferdige hvisket sine oppdagelser inn i Moa sitt øre. De visste begge hva de måtte gjøre nå. Fra starten hadde de vært enige om at det var Moa som skulle forføre herr Blond, mens Kristin snek til seg Nøkkel og fingeravtrykk, men nå trengtes nye grep. Kristin kastet seg også inn i dansen.
Det var godt for henne at kjolen hun hadde lånt av Seraphin var litt for kort, for her hadde de behov for alle knep i boken. Og begge sjarmerte de herr Blond i senk.
“Så, herr Blond, hva gjør så De på et sted som dette?” herr Blond svingte Kristin rundt i en piruett, men hun konverserte høflig. Han snurret Moa rundt med den andre hånden.
“Jeg skulle møte en forettnings-kontakt her, men det store spørsmålet er hvordan flotte damer som dere har forvillet dere inn her?”
“"En god vän till oss har talat så entusiastiskt om det här stället, så vi var bara tvungen att kolla upp det, och hittills har det verkligen levt upp till våra förväntningar.” Moa fortsatte konversasjonen. “Bor du här i Oslo, eller är du på genomresa?
“Vel, jeg bor på et hotell i sentrum, men jeg er en gjenganger i denne byen” svarte herr Blond, litt unvikende. Men så fulgte han opp med “Kanskje vi kunne fortsette denne festen under litt mer private omstendigheter?”
Dette var det jentene hadde håpet på. De hadde han akkuratt der de ville.
Moa lente seg frem og kysset Blond på kinnet “Ja, det skulle vara roligt”
(Spill Soundtrack for best effekt)
Herr Blond ledet jentene ut av lokalet og ut til Mercedesen som sto parkert på utsiden. Selv om jentene hadde sett bilen flere ganger de siste dagene, lot de som om den var helt ny for dem. "åh, så flott bil De har herr Blond, den var virkelig lekker" kommenterte Kristin
Deres mann så smigret ut "ja, det er en Mercedes 300sl. Eneste i landet, jeg måtte få den spesial importert direkte fra fabrikken. Hun er min lille skatt"
Moa lot hånden gli over panserte "så, du tycker om snabba saker" sa hun og blunket til herr Blond da han åpnet døren for dem.
"It's the only way, baby" blunket herr Blond tilbake
Jentene steg inn og sammen kjørte de i vei til herr Blond sitt hotell.
Moa lot hånden gli over panserte "så, du tycker om snabba saker" sa hun og blunket til herr Blond da han åpnet døren for dem.
"It's the only way, baby" blunket herr Blond tilbake
Jentene steg inn og sammen kjørte de i vei til herr Blond sitt hotell.
Da de kom inn i lobbyen var jentene sjokkert over hvilket flott hotell deres mann fra HNF I hadde innlosjert seg på. Dette var ikke det de forventet av en statsansatt. HNF I hadde tydeligvis godt med resurser. Det var tydelig at det var julebordsesong, for alle rundt dem var kledd i elegante kjoler.
Jentene flørtet seg igjennom lobbien og opp heisen. Forhåpentligvis ville plan B fungere slik de håpet.
Hva er plan B?
Hvor langt er jentene villige til å gå?
Og er dette passende innhold i en julekalender?
Følg med i neste episode av ‘En riktig retro jul’
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar