Da ting hadde roet seg ned og Seraphin hadde kommet over sjokket om HNF I, viste det seg at hun hadde brukt dagen til å bake litt igjen og de ble sittende å diskutere de siste dagers hendeleser nærmere over kaffe og kaker før de startet med forbredelsene til middag.
Litt over fire kom Torvald hjem fra arbeidet og de satte seg ned for å spise. Samtalen rundt middagsbordet dreide seg mest om jentenes store oppdagelse. Torvald ble like overasket som Seraphin hadde blitt. “Så nå er alt klart til at dere kan dra tilbake til deres egen tid?” spurte han da jentenes historie var over. “Nei, ikke helt. Vi må fremdelses få tak i nøkkelen til Herr Blond og så må vi på en eller annen måte klare å duplikere fingeravtrykkene hans.” Kristin la en liten demper på stemningen og Moa fulgte opp med enda et poeng “Ja, och även om vi har gjort en massa husmorskraft vid den tid vi har varit här, finns det fortfarande en del kvar att göra innan vi kan gå tillbaka till vår egen tid "
“Vel, hvis det er det som er problemet så kan dere jo hjelpe meg med å lage litt mer. Hva med å lage litt gløgg å servere det etter middag?” Seraphin hadde løsningen klar og etter at jentene hadde tatt oppvasken begynte de å koke gløgg som de serverte i stuen.
Mens de satt der og snakket om løst og fast begynte Torvald å fortelle om den store ferieturen som han og Seraphin hadde hatt forgje sommer. De hadde dratt på biltur til Sverige og hadde hatt det helt fantastisk. “Så det är därför ni har alla dessa Dalahästar?” Moa pekte opp på en hylle der det sto tre fine hester på et fat. “Ja, er ikke de fine?” Han hentet dem ned fra hyllen så jentene kunne se dem bedre.
Mens jentene undersøkte hestene spurte Kristin “Du Torvald, har du noen gang hørt om et sted som heter ‘Johnsen’s’?”
“Ja, for en stund tilbake fortalte en klient av meg om det stedet. Etter det han beskrev så er det ikke et sted for anstendige unge damer som dere.”
“Åh, varför inte?” Moa ble nyskjerrig
“Vel på overflaten ser det ut som en helt vanlig kafe, men det er ikke det stedet er mest kjent for.”
“Hva er det da?” fulget Kristin opp.
“I følge min klient så er det kjelleren på det stedet som er mest innbringende. Der er det visst en ulovelig casino –og jazz bar, med gambling og yrende liv utover de sene kvelder “
“Hur kan polisen inte vet om det?”
“Vel, de vet om det, men de er like hyppige brukere av stedet som en del andre. De foretrekker å holde stedet åpent og se igjennom fingrene på det hele.”
“Vel, de vet om det, men de er like hyppige brukere av stedet som en del andre. De foretrekker å holde stedet åpent og se igjennom fingrene på det hele.”
Så dette var altså det stedet jentene skulle finne igjen Herr Blond. Et ulovelig casino. Hvem skulle trodd at Oslo kunne huse slik luguber aktivitet?
Jentene begynte å planlegge morgendagen. Her måtte det kvinnelig list til, det var sikkert. Og et casino med tilhørende jazzbar var ikke et dårlig utgangspunkt.
Hvordan er tilværelsen på et ulovelig casino i Oslo i 1957?
Kan jentene vise nok kvinnelig list til å kunne stjele Herr Blonds nøkkel?
Følg med i neste episode av ‘En riktig retro jul’
