6. Desember

Neste morgen sto jentene tidlig opp. De gikk ut på kjøkkenet i håp om å lage frokost og litt husmorkraft, men Seraphin hadde igjen kommet dem i forkjøpet. Frokosten var et under og en plettfri fremførelse av rendyrket husmorkraft. Bordet sto delikat dekket og nystekt brød sto klart til servering.

‘’God morgen, jenter, hva er så planene for i dag?’’ Seraphin sprudlet av morgenglede.

Litt trøtt og ikke fult så muntert kom det fra Kristin ‘’vi får vel først skaffe litt husmorkraft og så dra ut i Nordmarka til den morphiske tidsmaskinen og se hvordan det står til med den. Hvis det er sant det du forteller så kan det være på sin plass å undersøke den litt nærmere’’   

Moa nikket og la til ‘’och om det är möjligt skulle jag gärna bytt två ord med Dr. Hoppenheimer om ett och annat.‘’  

‘’Jeg skal lage litt krumkaker etter frokost så dere kan jo hjelpe til med det. Sammen lager vi mer humorkraft vet dere’’ Seraphin hadde allerede satt frem ingrediensene.

Da jentene var ferdige med å spise begynte de forbredelsene til dagens julebakst. De hjalp til å blande ingrediensene i en bolle. Seraphin viste vei til ekte husmorbakst og jentene rullet en og en kake på kjegleform ut av krumkakejernet.

‘’Dere er jo riktig så flinke blitt’’ oppmuntret Seraphin etter at jentente endelig hadde klart å lage fire vellykkede kaker uten rive å dem i kantene, eller trykke dem flate på vei ut av jernet.

Ved lunsjtider hadde jentene klart å lage en hel kakeboks full av deilige krumkaker. Da  hørte de det gå i utgangsdøren og litt etter kom Torvald inn døren på kjøkkenet. Han hadde kommet hjem fra jobben for å spise formiddagsmat. Seraphin og jentene dekket på til nok et måltid.

Da maten var spist serverte jentene kaffe og kaker til Torvald, før han skulle tilbake på jobb. Torvald var fornøyd med jentenes innsats og roste dem for slike gode og sprø krumkaker.

Etter at kaffen var servert gjorde  de seg klare til å gå ut for å finne igjen tidsmaskinen. ‘’Dere kan låne bilen vår. Vi er så heldige at vi har fikk innvilget bilhold selv under rasjoneringen. Torvald trenger den ikke nå, han har et møte i kort avstand nede i byen’’.

De gikk ut på gaten og fant bilden der Seraphin hadde forklart at den sto parkert. ‘’Med så få biler i gatene så burde det vel ikke være så stort problem med rush-trafikk i Oslo, slik det er i vår tid’’ kommenterte Kristin. ‘’Ja, och om dem inte har ändrat allt för mycket på vägarna de sista 60 åren borde vi ju hitta dit utan några större problem’’  

De kjørte i vei og med kun noen få bomturer fant de omsider frem til grensen av Nordmarka ’’Vi måste nog gå härifån, det ser inte ut som om vägen är byggd helt fram än.."

Igjen var jentene i Nordmarka, de vandret innover til det området der de i sin egen tid hadde hatt sitt arbeidssted. Etter en stund kom de frem til klaringen i skogen der maskinen hadde landet. ‘’Jippi, den er her fremdeles og det ser ikke ut til at den har begynt nedbrytningsprosessen enda’’ Kristin pustet lettet ut.

Jentene gikk nærmere maskinen og studerte den nøye. Maskinen hadde lukket seg etter at de hadde dratt fra den i skogen. Men utover det var den akkuratt slik de husket den. Stor, grønn og kuleformet. Den sorte boksen som hadde vist seg å være en subatomiske-partikkel-overføreren satt på utsiden og en liten rød lampe indikerte at den var på. De studerte boksen nærmere. Det måtte være en måte å sende en beskjed tilbake til deres egen tid. De trykket på alle knappene de kom over mens de forsøkte å sende et rop om hjelp. ‘’hallo, hallo, kan noen høre meg...’’ Kristin holdt en knapp inne på siden av den sorte boksen, men kunne ikke høre noen lyd fra den andre siden. Imens fiklet Moa febrilsk med knapper på utsiden av kulen i håp om å aktiver maskinen på nytt. Hun kom over en rød rektangulær bryter og trykket den inn. Med ett åpnet kulen seg og jentene kunne igjen se det hvite lyset som fylte den. De gikk inn i den i håp om at den igjen skulle aktivere seg og sende dem tilbake til sin egen tid, men ingen ting skjedde. ‘’ Se där’’ Moa pekte mot gulvet ‘’vad är det’’ i det det sterke lyset ble og rene hvite flatene i maskinen ble brutt av en gulbrun folder med påtrykket ‘Top Secret’. 

Kristin bøyde seg over og plukket den opp fra kulens gulv. Hun åpnet folderen. På innsiden lå en bunke med papirark. Øverst i høyre hjørnet på det første arket  var et bilde av en dame jentene ikke dro kjensel på. Hun så ut til å være i begynnelsen av tretti årene og siden var utfylt med navn, fødselsdato, arbeidstittel og erfaring, utdannelse og sivil status. De neste arkene viste seg å være av liknede form. Da de hadde bladd seg halveis igjennom bunken kom sjokket. Øverst på et ark var et bilde av Moa, liknende utfylt og med hele hennes liv og virke på HNF IX på trykk og lengere nede i bunken var et dokument med Kristin på forsiden. ‘’Hva i alle dager skal dette bety’’ gispet Kristin forferdet

Moa var like forundret ‘’ja, och hur har dokumenten hamnat här?’’

Hvordan har disse dokumentene kommet  med maskinen?

Hvem har sendt dem og med hvilken hensikt?
Og vil jentene noen gang lære å ta på seg andre sko enn pumps når de skal ferdes i Nordmarka?

Følg med i neste episode av  ‘’En riktig retro jul..’’