5. Desember

Etter Seraphin sin utrolige historie var fortalt hadde jentene fått litt av hvert å gruble på. Det var tydelig at de ikke var de eneste som hadde blitt sendt tilbake i tiden mot sin vilje, og etter det Seraphin fortalte var det mulig det ikke var håp om å komme tilbake til deres egen tid. Kristin og Moa ble en stund stående og se tenkende ut i luften før Seraphin avbrøt stillheten ‘’Dere er selvfølgelig velkomne til å bo her. Dere kan få gjesteværelset, der er det også litt klær dere kan låne’’ Jentene ble vist til værelset og fikk skiftet til andre klær. Da de var ferdige hadde Torvald tent i peisen, slik at jentene kunne varme seg litt. 

Mens de sto foran peisen funderte jentene videre på mysteriet som hadde utfoldet seg. ‘’Om det nu stämmer att Dr. Hoppenheimer har gjort det här tidligare mot Seraphin, vilket det ju onekligen verkar som,  måste han ju ha vetat att det kunde vara farligt och inte minst att det antagligen inte skulle fungera. Så, är det verkligen en tillfällighet att vi har hamnat här? Jag börjar nästan tro att det var med berått mod han skickade oss hit istället för till framtiden, men vad är hans motiv, vad skulle han vinna på att röja oss ur vägen? Vi kan ju inte ha utgjort något hot mot honom, eller?’’ undret Moa.

‘’Det er vanskelig å vite, det hele begynner å virke litt mistenkelig. Det er flere ting som ikke stemmer’’ De ble stående foran peisen og diskutere en stund, før de gikk og la seg for kvelden.

Dagen etter var det frokost på kjøkkenet. Der var det allerede dekket til og forberedt av Seraphin. Som borgere av 2011 hadde jentene sovet litt lenger enn det som var vanlig for husfruer på 50-tallet og da de kom på kjøkkenet var både Seraphin og Torvald ferdige med å spise.  Moa foreslo at de kunne  prøve å lage litt husmorskraft etter frokost. ’’Seraphin, du har ju varit här en stund nu, kanske du kan hjälpa oss att komma igång  med att baka eller nåt?’’ Dette takket vertinnen ja til. ‘’Jeg skal lage pepperkaker i dag, så dere kan jo hjelpe til med det’’. 

Dette passet utmerket for jentene og etter frokost gikk de i gang med bakingen. Seraphin gjorde deigen klar mens jentene fulgte nøye med.

Her var det mye å lære. ‘’Så duktig du är’’ kommenterte Moa.  Seraphin trakk på skuldrene ‘’Ja, jeg har lært en del på den tiden jeg har vært her og jeg jobbet jo også med å skaffe drivstoffet for Dr. Hoppenheimer. Men der jeg virkelig har lært noen triks om hjemmestell er fra boken ‘et Hjem, Samfundets beste vern’ , der er det mange gode råd’’ Seraphin hentet boken frem og ga den til jentene som studerte den nøye. Etter en stund så Kristin opp fra boken ‘’Ja, her er det en del som kan hjelpe til med å skaffe husmorkraft’’. 

Etter at de hadde ventet en stund på at pepperkakedeigen var blitt fast, begynte de prosessen med bakingen. Jentene kjevlet og Seraphin forklarte dem hvordan ting skulle gjøres og stekte de flotte pepperkakene som jentene laget. 

Da de var ferdige med å steke de siste kakene skulle noen dekoreres. Slik seg hør og bør dekorerte de også navn på pepperkake-hjerter som skulle foræres som gaver til venner og bekjente av Seraphin og Torvald. Moa og Kristin fikk også hvert sitt hjerte. ‘’Nå må vi vel ha laget litt husmorkraft?’’ undret Kristin ‘’Ja, litt har vi vel laget, og i og med at vi er tre stykker så får vi laget ekstra mye’’ forsikret Seraphin henne.

Etter de hadde vasket opp etter bakingen gikk de inn i  dagligstuen. ’’Du Seraphin, det er en ting jeg har tenkt på’’ Kristin hadde grublet på gårsdagens hendelser ‘’Du sa at tidsmaskinen hadde gått i oppløsning da du kom tilbake for å fylle drivstoff, hvorfor hadde den det og tror du det samme har skjedd nå?’’ Seraphin så ut til å tenke seg nøye om.  ‘’Da jeg gikk tilbake til maskinen hadde jeg vært strandet her i over en måned og da jeg kom tilbake til landingsstedet var det bare fragmenter igjen. Det så ut som maskinen hadde vært igjennom et syrebad og det eneste som lå igjen var Dr. Hoppenheimers subatomiske-partikkel-overfører. Den lå fremdeles og sendte små signaler. Jeg forsøkte å kontakte Dr. Hoppenheimer og kom så vidt igjennom. Jeg kunne høre bruddstykker av det han sa i andre enden.  Han nevnte noe om stråling fra underliggende dimensjoner som lekket igjennom så lenge portalen var åpen. Hvis portalen sto åpen for lenge var det umulig å unngå at maskinen ville starte nedsmelting. Ettersom jeg kunne forstå så var det snakk om et tidsrom på en uke eller litt mer. ‘’

 ‘’Ok, men varför håller Dr. Hoppenheimer portalen öppen så länge efter varje teleportering om det nu är förbundet med sådana risker? Och varför berättade han inte varken för dig eller oss om konsekvenserna?’’ Moa hadde kastet seg med i samtalen.

‘’Ja, og hvorfor nevnte ikke Dr. Hoppenheimer at Seraphin allerede var her?  Det er noe her som ikke stemmer‘’ resonerte Kristin videre.

‘’Så han forklarte heller ikke dere at maskinen kom til å smelte ned om dere ikke var kjappe nok?’’ Seraphin så forferdet ut. 

‘’Nej, han skickade bara iväg oss för att samla ihop så mycket husmorskraft som möjligt, inte ett ord om någon nedsmältning eller hur lång tid vi hade på oss att komma tillbaka med bränslet innan det var försent.’’  Forsikret Moa henne.

‘’Hm, en ting til’’ Seraphin så alvorlig ut ‘’hvorfor ble dere sendt med maskinen?’’

Kristin og Moa fortalte sin historie fra kvelden på Dr. Hoppenheimers laboratorium.

‘’Etter det dere forteller så kan det virke som Dr. Hoppenheimer lurte dere til å bruke maskinen. I all den tiden jeg jobbet som hans assistent var døren aldri ulåst. Det kan umulig ha vært tilfeldig.’’

”Nei, det er det vi syns er så rart, dette begynner å bli skikkelig skummelt!” Sa Kristin og Moa i kor.

”Vi kanske borde ta oss tillbaka till skogen för att se att maskinen verkligen är kvar.’’

Vil maskinen fremdeles være på samme sted, og er den fremdeles operativ?

Har Dr. Hoppenheimer en skummel plan?

Og hvordan skal mer husmorkraft skaffes i morgen?

Følg med i neste episode av ''En riktig retro jul...''