Jentene åpnet døren til Johnsen’s usikre på hva som ventet dem der inne. De hadde tenkt litt på hvordan dette stedet kunne være og filmer og serier fra forbudstiden lå friskt i minnet. Kunne dette være noe av det samme?
De så seg rundt i lokalet. Akkurat slik Torvald hadde fortalt så det ut som en hvilken som helst kafe, med bord og stoler og duker på bordene. En pianist satt og spilte på et flygel innerst i hjørnet. Tonene fra Elvis’ Blue Christmas fyldte lokalet, men det var ikke noe tegnt til utsvevente natteliv, casino eller jazzband.
Jentene fikk øye på Herr Blond stående ved et bord sammen med tre andre menn. De var dypt engasjerte i en samtale å de så ut til å snakke om noe virkelig viktig.
Det var et annet bord ledig bare noen meter unna mennene. De satte seg ned med ryggen til og holdt menyene foran seg slik at de ikke skulle bli gjenkjent, men det var vanskelig å gjøre noe fornuft av det de snakket om. Igjen gikk samtalen i koder, der ordet ‘mor’ ble nevnt flere ganger. Jentene gjorde den antagelsen at dette betydde HNF I. Mennene ved nabo-bordet ble ikke værende i kafeen lenge. Etter bare noen minutter tok to av dem på seg hatt og frakk, tok de andre i hånden og gikk ut døren. Herr Blond og mannen jentene hadde sett han snakke med på HNF I reiste seg ikke lenge etterpå, gikk sammen inn døren til det jentene hadde trodd var kjøkkenet og forsvant.
“Kanske inngången till casinoet är dold bakom den dörren” observerte Moa
Kristin trengte ikke å overbevises og de reiste seg fra bordet sitt og snek seg inn døren. Bak den var en trang gang som endte i en trapp ned til det de antok var kjelleren. Det så ordentlig skummelt ut, men etter å ha sett seg omstendig rundt etter truende farer våget de seg etterhvert ned trappen. Der ventet det nok en dør. De kunne høre lyden av storbandjazz sive ut og visste at de var på rett sted nå.
(Spill av soundtrack for best effekt)
Bak døren ventet et fantastisk syn. Lokalet var fylt til randen av folk som så ut til å ha kvelden i sitt liv. På scenen sto det 25 medlemmer fra et av 50tallets mer kjennte storband som underholdt det dansende publikummet. Musikken svingte og jentene klarte ikke å motstå fristelsen av å rocke litt på dansegulvet. Midt blant gjestene stod en saxofonist og spilte en fantastisk solo mens folk jublet av fryd og stimlet seg rundt ham. Jentene syntes at de så Herr Blond rett ved siden, men etter å ha sett nærmere på mannen innså de kjapt at det var en ukjennt fyr som kun liknet på han. "50talets svartklubbar är onekligen lite mer rumsrena än dem vi är vana vid, och alla är ju så sjukt propert klädda, riktigt najs" hvisket Moa. "Ja, det er ikke lett å se forskjel på mennene her når de alle har vannkjemmet hår og dress med tørkle i brystlommen" mumlet Kristin tilbake. "Nej, det er sant, men det känns nästan som om vi har hamnat i retro himlen nu, detta är ju på snudd till sjukt kitchigt" Moa var tvungen å heve stemmen for å gjøre seg hørt over saxofonen, og de begynte sakte å bevege seg videre.
Etter å ha nytt musikken en stund gikk de lengre inn i folkemengden, klare til å svinge seg til rytmene som fylte lokalet, da de ble sikkre på at de fikk øye på deres mann, Herr Blond, som stod ved baren innerst i rommet.
Kristin fikk øye på ham først. Hun dro i armen til Moa for å føre henne i riktig retning. “Han er i baren. Nå gjelder det å skru på sjarmen” Jentene hadde lagt en plan.
De stilte seg nonsjalante opp på ved siden av Herr Bond i baren og begynte å snakke med hverandre, tilsynelatende uinteressert i mannen ved deres side.
“Det är verkligen bra drag här i kväll” begynte Moa
“Ja, ingenting svinger som Johnsen’s, det er helt klart” fulgte Kristin opp. Og slik fortsatte de med diverse små-snakk mens de gjorde diskrè kikk mot Herr Blond. De bestilte hver sin martini med oliven, og sa nonsjalante til bartenderen -shaken, not stirred, samtidligt som de snudde seg med ansiktet mot lokalet slik at de var godt synlige. Herr Blond var fremdeles i dyp samtale med sin kollega og så ikke ut til å legge merke til dem så her måtte sterkere taktikker frem. Moa skulle til å lene seg frem og ‘tilfeldigvis’ miste drinken sin på Herr Blond da han plutselig forlot baren i rettning av en ny dør, fremdeles etterfulgt av mannen fra HNF I.
“Va fasen hände, nu försvann han ju igen” Moa hadde vært et øyeblikk fra å falle ordentlig etter at mannen uforventet hadde flyttet på seg. “Vi får vel prøve å følge etter nå også.” De tok med seg glassene og gikk mot dør nummer to, uvitende om hva de ville finne bak den.
Rommet på den andre siden var det de hadde forventet å finne i det første rommet, et casino. Her inne var musikken mer dempet og gjestene var formelt antrukket.
Rundt dem var bord for diverse kortspill og rulett. Det blinket i diamantsmykker og klirret i glass. Folk sto å stimlet rundt bordene og der det var store gevinster på spill kunne det høres gisp fra de som sto rundt.
(Spill av soundtrack for best effekt)
Rundt dem var bord for diverse kortspill og rulett. Det blinket i diamantsmykker og klirret i glass. Folk sto å stimlet rundt bordene og der det var store gevinster på spill kunne det høres gisp fra de som sto rundt.
Ved et bord beregnet for rulett sto Herr Blond og hans kollega. Jentene gikk bort til bordet og lot som de fulgte med på det pågående spillet. Jentene så sin anledning til å fange Herr Blonds oppmerksomhet. Moa satte fra seg glasset sitt, lente seg mot deres mann, og da han endelig lot merke til henne sa hun “Det ser ut som om du har turen på din sida idag, Herr...?” Hun lot settningen henge i luften.
“Navnet er Blond, Jens Blond” han tok henne i hånden og kysset den.
“Moa Tyborn, Fröken” introduserte hun “och detta är min goda venninna Frøken Kristin Halvorsen" presenterte Moa videre.
Samtalen var endelig i gang, og jentene håpet på og snart få lurt til seg både fingeravtrykk og nøkler. De ble stående å snakke med Herr Jens Blond om spillene som var i anløp. Jentene lot som om de viste lite om gambling og de fikk Herr Blond til å gi dem en innføring i hvordan spillene fungerte. Servitører gikk rundt med fat med glass fylt med akevitt og jentene sørget for at Herr Blond fikk både ett og annet glass når de kom forbi.
Hvordan blir kvelden videre på Johnsen’s?
Vil jentene lykkes med å sjarmere nøkklene ut av Jens Blond?
Og hvordan har en offentlig tjenestemann råd til å gamble på casino og kjøre dyre luksusbiler?
Følg med i neste episode av ‘En riktig retro jul’
