Det var en kald ferd gjennom skogen. Dog våre heltinner hadde blitt morphet inn i 50-talls klær, hadde ikke tidsmaskinen vært barmhjertig nok til å gi dem klær for årstiden. Kalde og frosne løp i de vei til nærmeste stasjon som kunne ta dem ned til byen. Ettersom de viste hvor Hemmelig Norsk Forskningstasjon IX (HNF IX) var i deres egen tid, var det ikke så vanskelig å finne ut av skogen. Etter en god stund humpende rundt på pumps i snøen fant de tilslutt frem til Frognerseteren.
‘’Her kan vi ta Holmekolbanen ned til byen, den er heldigvis utbygget helt hit i denne tiden også’’ guidet Kristin
Ikke utstyrt med annet enn glorifiserte idealer om 50-tallet foret dem oppigjennom årene av diverse filmer, serier og bøker satte de seg glade og fornøyde tilrette i sporvognen.
Folk skuet rart på dem der de tuslet inn uten vinterkåper på, men som innesluttede normenn flest lot de dem være.
‘’Så, hur tror du Oslo och Norge är i 1957?’’ hvisket Moa lavmelt for at de andre pasasjerene ikke skulle høre henne.
‘’Ja det skal bli spennende å se. Kanskje er det ikke så anderledes som vi skulle tro, det er jo tross alt bare 54 år siden. Hvor mye kan ha forandret seg på den tiden?’’
Da de kom ut av stasjonen så de seg godt om. Det var ikke så lett å kjenne igjen det Oslo de hadde dratt ifra. Det var adskillig mindre trafikk og ikke på langt nær like høyt trykk i julehandelen som det de var vant med.
‘’Men herregud, det är ju inte en bil här’’ kommenterte Moa
‘’Ja, ettersom jeg kan huske fra historietimene så var det rasjonering på biler helt frem til 1960 i Norge’’ opplyste Kristin,‘’ men er vi heldige så kanskje vi ser en Troll bil, Norges første bil som ble laget i 1956’’
Like ved fikk de øye på en kino. På utsiden var det skiltet med ‘Fjols til Fjells’’
‘’Det er jo en klassiker, den må vi se’’ entusiamen var tydelig hos Kristin
Hennes svenske kollega var ikke like overbevist ‘’Tror du det kan hjälpa oss att hitta husmorkraften?’’
‘’Vel, kanskje ikke, men det er viktig å vite hva som opptar folk hvis vi skal kunne gli ubemerket inn i samfunnet’’
Ettersom de måtte tilnærme seg all informasjon så fort som mulig gikk de inn på kinoen. Med stor forventnig satte de seg ned i setene. Til deres glede ble det først vist et par reklamefilmer på lærretet.
‘’ Så flott’’ hvisket Kristin stille i kinosetet. Nå kan vi lære litt om produkter til hjemmet på 50-tallet. Det kan jo komme godt med for å skaffe litt husmorkraft’’
‘’Ja, vilken tur’’ hvisket Moa tilbake.
De måtte begge le litt av snuttende som ble vist. Dette var noe som helt klart var blitt anderledes med årene.
Hovedfilmen ble møtt med stor entusiasme fra publikum. Leif Juster behøvde bare å løfte et øyenbryn før hele salen runget i latter. Dette var tydelig moro i 1957 og jentene måtte dra litt på smilebåndtet de også.
Da filmen var ferdig, skynte de seg i veg mot Vika. Heldigvis hadde dette områdenet ikke forandret seg så alt for mye så de fant raskt frem til familien Hoppenheimers leilighet.
Bygåren var av det gamle slaget, med vakker dekor og herskapelig uttrykk og en av de flotteste oppgangene det hadde sett. De lette frem til riktig dør. Dr. Hoppenheimer hadde nevnt at de kunne finne en reserve nøkkel under dørmatten og den viste seg å være akkuratt der den skulle. De vred om nøkkelen og åpnet døren.
‘’Wow’’ utbrøt de i kor.
Hvilket syn møtte dem?
Er de alene i leiligheten?
Hvorfor gå på kino istedenfor å gå direkte til leiligheten å få på seg varme klær? Var dette bare en måte å trekke ut tiden i en overgangsepisode?
Og hvordan kunne Dr. Hoppenheimer vite hvor nøkkelen lå gjemt?
Følg med i neste episode av julekalenderen ‘’En riktig retro jul...’’
