Etter å ha insett at tidsmaskinen som hadde brakt dem til 1957 nå befant seg på en ukjent forskningsbase, var jentene ved labert mot. Ikke bare var de nødt til å produsere husmorkraft til å komme seg hjem, nå måtte de også finne ut hvor maskinen var. Selv om de fant ut hvor den var fraktet til, regnet de også med at det ikke ville være mulig og bare vandre rett inn og hente den ut. De besteme seg for å tenke på det over natten. Forhåpentligvis ville ting se bedre ut om morgenen.
Men neste dag kom og ting så fremdeles mørkt ut. Under frokosten var det stort sett bare Seraphin som snakket. Hun bablet i vei om ting som måtte gjøres klart til jul. Vasking, baking, julegaver og pynting. Da hun var midt i en lengere utredelse om kunsten ved å folde tøy, avbrøt Moa “Saknar du inte att arbeta utanför hemmet?” Seraphin så ut som om noen nettopp hadde fornærmet henne på det groveste “Hva? Nei aldri! Det er ingen større glede enn å holde et flott hjem og stelle huset for sin elskede mann”. Moa og Kristin så oppgitt på hverandre, likestilling var tydeligvis ikke noe deres vertinne var opptatt av. Jentene ble sittende å tenke på hvordan de kunne finne maskinen, mens Seraphin fortsatte å snakke om husarbeid og dets gleder.
Denne dagen skulle Seraphin gjøre noen innkjøp til jul og hun lurte på om jentene ville være med på en liten bytur. Det ville de gjerne og da de hadde vasket opp etter frokost gikk de ut. Seraphin skulle handle både julegaver og litt småting til jul, og de vandret fra butikk til butikk.
Mens de satt der og ventet fikk de mulighet til å diskutere videre hva de skulle gjøre med den forsvunnende tidsmaskinen.
Kristin hadde hatt en ide i tanktene den siste timen. Hun var ikke sikker på om det kunne være et spor, men hun bestemte seg og å drøfte det med Moa. ‘’For nesten et år siden så overhørte jeg noen fra ledelsen på HNF IX som snakket om en annen HNF i Oslo. De kalte det for HNF I og hvis jeg skal dømme etter den samtalen jeg overhørte så kan det virke som om det er der de aller mest hemmelige forskningsprosjektene foregår. Jeg tror at hvis HNF I befinner seg i Oslo så er det de som har tatt tidsmaskinen vår”.
”Ja, det kan vara rätt. Men för allt vi vet kan det vara på någon annan forskningbas också.” Moa var ikke helt overbevist.
‘’Vel, det er sant, men det må være en base som var bygget før 1957. Det er naturlig å tro at HNF I er den eldste av sitt slag. Gudene vet vi har sett litt av hvert når det kommer til rare forskningsprosjeter, og nå snakker jeg ikke bare om Dr. Hoppenheimers tidsmaskin. Da kan du jo tenke deg hva som foregår på HNF I“
Moa nikket nølende. Kristin kunne være inne på noe. Da de startet jobben på HNF IX ble det gitt minimalt med informasjon om konseptet. Alt var på ‘need to know’ basis. Det lille de visste var at HNF prosjetet, som det ble kalt, var laboratorier der staten bedrev hemmelig forskning i skjul fra medias søkelys. Kun de med høyest sikkerhetsklarering viste hva som foregikk på de andre HNF’ene, og internt viste mann kun om sitt eget arbeid. Derfor var det naturlig å tro at hvis Den norske stat hadde oppdaget noe de mistenkte for å være et utenomjordisk objekt , var en HNF base det naturlige stedet å starte med å lete etter det. Og hvis det var slik at de mest skjulte og hemmelighetsfulle prosjektene ble gjort på HNF I, var Kristin antageligvis på riktig spor.
‘’Vet ni var HNF I är?” Spurte Moa.
‘’Jeg er ikke helt sikker, men jeg har en sterk mistanke, og hvis jeg har rett så er det ikke er så langt herifra. “ konstanterte Kristin. Akkuratt da kom Seraphin inn døren til kafeen. Kristin lente seg frem mot Moa og hvisket ‘’dette er så hemmelig at vi ikke kan diskutere det på et offentlig sted. Hvis jeg har rett er det en så banebrytende oppdagelse at jeg ikke en gang vet om vi kan si det til Seraphin”
Hvor ligger HNF I?
Er det de som har tatt tidsmaskinen?
Og hvordan skal de få lurt seg inn for å undersøke det?
Følg med i neste episode av ‘’En riktig retro jul...’’
