mitt imellom 9. og 10. - det blir et sent innlegg i morgen, men desto mer spennende

9 Desember

Neste dag hadde Seraphin planene klare for jentene “ i dag skal vi bake litt igjen og i kveld blir det juleverksted”. Bake igjen? Jentene hadde aldri tilbrakt så mye tid på et kjøkken over en så kort periode.

Kvelden i forveien hadde blitt avbrutt av den urovekkende reportasjen om observasjoner av deres ankomst i 1957. De hadde sittet oppe og diskutert hvorvidt de skulle gå tilbake til tidsmaskinen igjen eller om det ville være for risikabelt. Seraphin og Torvald hadde argumentert at det var i alles beste interesse hvis maskinen forble der den var og at jentene ikke viste seg i nærheten av den med det første. Det kunne jo hende at noen holdt oppsyn med stedet og ventet på deres ankomst. De hadde derfor bestemt seg for å la den være, enn så lenge.

På dagens agenda sto baking av sirrupsnipper. En gammel klassiker som jentene aldri hadde vært med på å bake. Dette kunne bli spennende tenkte de. Seraphin ledet ann som vanlig og satte frem ingrediensene og jentene baket dem sammen etter anvisning. Mens de sto sto å rørte og eltet deigen kunne de også få luftet sine ideer angående mappen jentene hadde funnet i maskinen ved forrige besøk. De hadde fremdeles ikke hatt anledning til å drøfte det mystiske funnet av den hemligstemplede mappen med Seraphin og jentene håpet at de kunne få muligheten mens de bakte.

‘’Du Seraphin, jag och Kristin hittade något mystisk när vi var vid tidsmaskinen i går’’ Moa startet berettningen om hvordan de hadde oppdaget mappen inne i maskinen.

Seraphin så tenkende ut og det tok litt tid før hun svarte ‘’ Har dere noen idè om hvordan den har kommet dit, eller hvem som har sendt den?

‘’Vel det er nettopp det, vi har en teori, men den har noen hull i den.’’ Kristin og Moa fortalte det de hadde kommet frem til så langt. ‘’Ettersom det kun er single kvinner mellom 25 og 35 i mappen og vi er blandt disse, tror vi at det som har skjedd med dem, kan være det samme som har skjedd med oss’’ startet Kristin. ‘’Ja, och om det är fallet, så är det antagligen Dr. Hoppenheimer som står bakom alltihop’’ fortsatte Moa

Seraphin nikket og la til ‘’Men tror dere det er han som også har sendt dokumentene?’’

‘’Nej, varför skulle han göra det? Om han har gjort det här tidigare, skulle han väl inte vilja att någon visste om det. Det är antagligen därför han inte sade nåt om att du var här när vi pratade med honom’’ forklarte Moa. Kristin var blitt revet med i forklaringen og fulgte opp ‘’nettopp, og hvis det ikke var han, må det ha vært noen som vet om dette, altså noen som jobber på HNV IX og som har hatt innsyn i Dr. Hoppenheimers beskjeftigelser. Da gjenstår kun noen få kandidater. ‘’  

‘’Det betyder ju faktiskt att det bara är du kvar, Seraphin, men du har ju varit här hela tiden, det skulle ju iof också kunna vara en medlem av HNF IXs styrelse, vilket ju kanske verkar som den mest troliga förklaringen.’’

‘’Men vi må ikke glemme tidsreisekonseptet’’ tilføyde Kristin. ‘’ Altså det som skjer nå har allerede skjedd. Men ettersom vi har reist i tiden og kan ha ødelagt tidslinjen, kan det være at noe må skje fra vår tid for at riktige ting skal skje i denne tiden. Selv om vi ikke har kommet til vår egen tid enda, betyr ikke det at vi ikke vil komme til å gjøre det. Med andre ord kan det faktisk være oss selv som har sendt dette til oss i denne tiden, ettersom vi da allerede vet at vi vil ha behov for denne informasjonen. Men ettersom de tingene som skal skje, må skje for at tidslinjen skal bli riktig kunne vi ikke gi detaljert informasjon om hva som skal hende og hvorfor det skjer.’’

Seraphin så forvirret ut etter denne lange og kompliserte forklaringen til Kristin og Moa. ‘’Det du sier er at for at noe skal skje i denne tiden, må riktige ting skje i fremtiden?

‘’Ja, precis’’ nikket Moa.

Jentene fortsatte bakingen og da de var ferdige var de veldig fornøyd med resultatet og sin egen fantastiske forklaring på den mystiske folderen.

Da torvald kom hjem, og middagen var spist var det klart for juleverksted. De hentet frem glanspapir, saks og lim. Glade og fornøyde klippet de opp strimler av farget papir til å lagde fine julelenker og satte dem sammen. 

 

Torvald, som var en dreven juleverksteddeltager viste dem også hvordan de skulle lage flotte kurver og jentene fulgte nøye med da han instruerte i kunsten.

De laget fine kurver i rødt og hvitt som skulle henges opp til pynt.

Da de var ferdige og det var klart for aftenskaffen sa Kristin til Moa ‘’Jeg har tenkt på det, og jeg tror det kan være lurt å sjekke om maskinen vår fremdeles er på plass og at ingen har flyttet den. Det er en risk, men den kan være verdt det’’. Hun hadde kommet til denne konklusjonen etter at det hadde gått opp for henne at det var for stor risiko å la være. Hvis maskinen var blitt flyttet eller den hadde startet nedbrytningsprosessen var det uansett bedre å vite det, komme hva som komme ville. Moa var enig “ja, jag tror att du har rätt. Hur som helst är det en risk och då kanske det är bättre om vi bara kastar oss rätt ut i det.” De ble enige om å ta turen ut i skogen neste dag. Forhåpentligvis ville maskinen fremdeles være der, inntakt og fin. Isåfall hadde ikke jentene noe å bekymre seg for.

Vil maskinen fremdeles være der jentene forlot den?

Har jentene funnet riktig forklaring på den hemligstemplede forlderen?

Og blir Seraphin noen gang lei av å bake?

Følg med i neste episode av  “En riktig retro Jul...”