8. Desember

Jentene ble sittende og se på bildene som lå på bordet. De bladde igjennom dem om og om igjen. Uansett hvordan de så på det kunne de ikke få det til å stemme. Først den merkelige hemmligstemplede dokumentfolderen og så disse bildene. Noen må ha sendt mappen igjennom maskinene, men hvordan? Og hvorfor? Kunne Dr. Hoppenheimer ha sendt disse bildene som en advarsel? Eller var det noen andre som hadde sendt dem og kanskje for en annen hensikt? Den eneste som de viste om som hadde kjenskap til at maskinene fremdeles var i bruk var Dr. Hoppenheimer og Seraphin. Seraphin hadde vært strandet i denne tiden i flere år, så hun kunne det ikke være resonerte de. En ting til som forundret jentene var at hvis maskinen var hos dem i 1957, hvordan kunne da papirene plutselig dukke opp inne i den, hadde den en annen måte å transportere ting enn det de originalt trodde? Eller hadde folderen vært der hele tiden uten at jentene hadde lagt merke til den da de var inne i den sist? Det ene spørsmålet reiste et nytt og jo mer de tenkte på det jo mer og mer forvirret ble de.  Det begynte å bli sent da Kristin sa ‘’Vi får sove på det. Kanskje det ser mer logisk ut i morgen’’.

Dagen etter klarte jentene og stå opp samtidig som Seraphin og hjalp til med å dekke til frokost. De hørte den lave summingen fra husmorkraft-O-meteret og kunne så vidt se at pilene beveget seg en smule. Sereaphin hadde planene klare for jentene. Etter frokosten var spist sendte hun dem avgårde for å handle.

Jentene kledde på seg og gikk igjen ut på i Oslos gater anno 1957. Seraphin hadde sendt med en handleliste. Først skulle de finne en slakter, men selv om de hadde Seraphin også hadde forklart dem veien var det ikke like lett å finne frem. Jentene kunne ikke kjenne igjen butikkene. Nesten alt hadde forandret seg på 54 år. Bygningenen var stort sett de samme, men forettningene i første etasje hadde blitt byttet ut. Etter en stund med leting fant de til slutt frem.

Jentene hadde aldri vært hos en slakter før. De viste at de eksisterte i deres egen tid også, men hvorfor gå til en slakter når man kunne stikke ned på nærbutikken å få tak i akkuratt det de ville ha? Her var det tydeligvis andeledes. Foran dem i køen sto det damer som pratet om juleforbredelser og viste godt hva de var ute etter. Moa og Kristin viste nesten ingen ting om kjøtt eller matforberedelser men fikk tilslutt forklart hva de var ute etter. Slakteren hentet frem et helt kjøttstykke og pakket det inn. ‘’Vi får hoppas att Seraphin vet hur det skall styckas. Jag har iallafall inte en aning’’ visket Moa til Kristin som måtte holde seg for ikke å begynne å le. ”Ja, hvis vi skulle servert dette, så hadde det måttes stekes helt, jeg vet et sted mellom nix og ingenting om oppdeling av kjøtt’’ .

Da de gikk ut på gaten igjen  klarte ikke jentene å dy seg for å ta en liten sightseeing-runde i sentrum. De gikk og vandret fra butikk til butikk. Det var spennende å se alt som var å få kjøpt. Da de gikk inn på et glassmagasin måtte de peke og le litt “Den servisen har jag faktiskt hemma,  jag fick den av mormor för inte så länge sedan,  gud så konstigt att se den till salu i en butik” kommenterte Moa. 

 

Mens de vandret igjennom Oslo sine gater begynte de igjen å snakke om den mystiske folderen.  “Har du kommet noe nærmere hva det kan være?” Spurte Kristin. Moa stanset opp, tenkte seg litt om og sa ‘’Jag har en teori, men den kan verka lite ‘out there’ ‘’ Kristin var ganske sikker på at det hele ikke kunne bli noe rarere . “Slik jeg ser det så er det lite som er for rart for denne situasjonen vi har havnet i’’.  Moa hadde gått og tenkt på saken hele dagen og fortalte Kristin det hun hadde kommet frem til. Kristin nikket. Hun hadde tenkt samme tanke.

Da de var ferdig med å handle gikk de tilbake til leiligheten. Mens jentene var i byen hadde Seraphin bakt litt igjen. Etter at Torvald kom hjem og middagen var spist ble det servert kaffe og kaker i salongen. Radioen var på og da jentene kom inn for å servere kunne de høre nyhetene surre og gå i bakgrunnen. En mannlig nyhetsoppleser var midt i en inngående reportasje om en mystisk grønn kule som var observert i Nordmarka. Kunne det være besøk fra en annen planet? På radioen satte de spørsmål ved seriøsiteten av det hele. Et vitne ble intervjuet, men NRK var ikke helt overbevist om at dette var noe å ta seriøst.  Jentene derimot hadde en liten anelse om hva det var som var blitt observert.

Har jentene klart å løse mysteriet?

Fikk Oslo besøk fra det verdensrommet i 1957?

Og vil denne julekalenderen klare å nøste opp i alle gåtene?

Følg med videre i “En riktig retro jul...”