20. Desember

Neste morgen var jentene klare for å gjøre en ordentlig innsats for å lage husmorkraft. Nå gjalt det å lage så mye som mulig, på kort tid, slik at de fikk fylt opp husmorkraft-o-meteret til max. Det var ikke før på klokken syv om kvelden at de måtte være på ‘Johnsen’s’, så denne dagen måtte brukes for alt den var verdt. De var derfor tidlig oppe slik at de fikk hjulpet til med frokosten og da den var spist meldte de seg frivillige til å ta oppvasken. 

Etterpå var det klart for mer baking. I dag sto både Berlinerkranser og Fattigmann på listen over julekaker som måtte bli ferdig til jul og full av energi satte de igang.  

 

Seraphin viste veien som vanlig og jentene mixet sammen ingrediensene. Først skulle de lage
Fattigman. Kristin og Moa var blitt riktig så flinke nå som de hadde vært i husmorslære en stund og bakingen gikk i en fei. 

Etter de hadde holdt på en stund begynte jentene å bli litt lei og begynte å tøyse rundt. 

Det likte Seraphin dårlig. “Nei, slutt med det der! Slik oppfører ikke ekte husfruer seg. Moa , slutt å slå Kristin med kjevlen og legg den tilbake på plassen sin.” Jentene turte ikke noe annet enn å gjøre som Seraphin sa og gikk tilbake til kakebakingen.

Da det hadde gått en stund til var deigen for å bake Berlinerkranser klar og det var tid for å lage til kakene. Kristin ville smake på deien, men igjen var Seraphin streng.

“Ikke spis deien! Den skal bakes, ikke spises.”

“Men det er jo så godt” forsøkte Kristin seg.

“Nei, deig skal stekes. Hvis ikke blir det ingen kaker til juleselskapene”

Seraphin var en streng lærer med lite til overs for ablegøyer og tull, så jentene gjorde sitt beste for å oppføre seg eksemplarisk under resten av bakeseansen.

Det var kaldt denne dagen, og da de var ferdige med å bake ville de fyre i peisen. Jentene hadde båret ved og tente opp med fyrstikker.

Jentene hjalp også til med middagen og de kunne høre husmorkraft-o-meteret summe i vei av ren glede over å samle opp all kraften som svevet rundt i rommet. Etter middag var det som vanlig duket for kaffe og kaker og jentene viste frem de kunster de nå hadde lært seg innen servering. 

Med eleganse og verdighet vartet de opp og bar inn fatene til Seraphin og Torvald som ventet i stuen. Da de alle hadde fått satt seg og nøt de flotte kakene jentene hadde bakt, kom Seraphin på en annonse hun hadde sett i et ukeblad. Hun hadde klippet den ut for å vise den til Torvald. “Her er det mye fint som jeg ønsker meg til jul” sa hun og viftet med utklippet. 

“Du sier jeg aldri er flink nok til å sette opp en ønskeliste, men her har du en.” Hun smilte litt for seg selv da hun sa det. Jentene fikk også se på utklippet og de lo litt de også.

Etter at jentene hadde stått på hele dagen var de slitne. ‘’åh, hodet mitt klaget Kristin og satte seg ned på en stol. Hun hadde fått en voldsom hodepine. “Nej, du får inte ge upp nu! Vi måste ju börja göra oss klara för att åka till Johnsen’s, snart måste vi dra om vi ska hinna i tid. Moa hentet en en ispose og la den på hodet til Kristin. “Jeg orker ikke mer av dette husmorlivet” stønnet Kristin.

"Så, så, det är snart över och då är vi förhoppningsvis tillbaka i vår egen tid där vi inte behöver hushållsarbeta hela dagarna. Om vi lyckas ta oss tillbaka tror jag tillochmed jag ska börja använda min diskmaskin, denna mardrömmen är snart över, jag lovar!” trøstet Moa.

Etter å ha holdt hodet kaldt en stund dro Moa Kristin opp av stolen,“ Nu måste vi göra oss klara, huvudvärk eller inte. För att lyckas charma Herr Blond i kväll är det nog säkrast att vi ser riktigt hot och förföriska ut.”

Jentene gjorde seg klare til å dra ut. Torvald forklarte dem veien til Johnsen’s. Det lå øverst på Grünerløkka, i arbeiderstrøket ned mot Akerselven. “Vær forsiktige nå jenter, dere er på dypt vann nå. HNF I høres ikke ut som noe dere ønsker å tulle med, og hvis denne Herr Blond oppdager dere er det ingen måte å vite hva som vil skje.” Advarte Torvald da jenten var på vei ut døra.

De tok trikken til Birkelunden og gikk i rettning av elven.  Johnsen’s lå i en sidegate av Seilduksgata.

De ble stående utenfor i mørket å vente en stund. De ville forsikre seg om at Herr Blond kom og de viste nøyaktig hvilke bil de skulle se etter.  Fem på syv dukket en velkjent bil opp og bak rattet satt Herr Blond. Jentene ventet til han hadde parkert og gått inn i lokalet før de gikk inn de også.

Har jentene laget nok husmorkraft nå?

Vil jentene lykkes med å stjele Herr Blond sine nøkkler?

Vil spenningen noen gang ta slutt?

Følg med i neste episode av ‘En riktig retro jul’