13. Desember

Da de hadde spist begynte de turen tilbake til leiligheten. Seraphin skulle innom en kolonialforteningen så hun sendte jentene opp i forveien. Da de kom inn i leiligheten, og de igjen var på tomannshånd, fortsatte de samtalen om hvor HNF I kunne befinne seg.

“Som sagt så har jeg en mistanke om hvor det er og jo mer jeg tenker på det, jo mer sansynelig er det at jeg har rett. Det er en bygning i Oslo som alltid har forundret meg. Det er noe ved den som gjør at jeg tror den er mer enn den gir seg ut for å være. “ Kristin hadde begynt sitt resonement for å klarere hvor de skulle begynne å lete. ‘’Ikke bare er den underlig konstruert, den har også en litt merkelig historie som jeg ikke får til å henge sammen”

“Ok, men var ligger den?” Moa sto omtrent å hoppet av nyskjerrighet

“Den befinner seg på Majorstua”

“Va, vad finns det för konstiga hus där? Jag kan då inte komma i håg något.”

“Vel, det er èn. En bygning er ikke som de andre. En av byningene hører ikke til. Både når det gjelder plasering, dimemensjonering og konstruksjon.”

“Ja, men vilken?”

“Jeg snakker selvfølgelig om Colosseum kino”

''Nu skämtar du, eller hur? Moa kunne ikke tro det hun hørte. 

“Det er mange grunner til at jeg har kommet frem til at det må være en HNF. For det første, da den ble bygget i 1928 var den Skandinavias største kino. Men hva skulle Oslo, som var mindre enn både Stockholm og København, med en så stor kino i 1928? Og hvis man skulle ha en så stor kino var man avhengig av å plasere den i nærheten av en størst mulig brukergruppe. Det logiske ville være å legge den i sentrum, men Colosseum kino ligger helt for seg selv øverst på Majorstua, altså kun i nærheten

av befolkningen på vestkanten av Oslo og Aker.” 

Kristin gikk frem og tilbake på gulvet mens hun gjorde sine argumenter, og Moa fulgte nøye med. “For det andre, hvorfor har den en stor kuppel som tilsynelatende ikke brukes til noe annet enn et dekorasjonsmoment og for å skape høyde under taket? Kuppelen er like stor som den på St. Peterskirken i Roma og den er det første man legger merke til når man ser byningnen. Bygningen er formet som et observatorium, eller et planeterium om du vil, men kuppelen ser ikke ut til å ha noen funksjon.” 

Dette argumentet så ut til å få fart på Moa. "Ja, du har helt rätt, det finns absolut ingen anledning att ha en enorm dome som inte används till någonting, om den inte har en helt annan funktion”

“Nemlig, og hvis det bare var de to tingene som var merkelig med denne bygningne så kunne jeg latt det gå, men hvis man ser på den undelige historien som bygningen har, får det meg også til å lure litt.” Kristin var i siget nå. “Da bygningen sto ferdig i 1928 var den egentlig en privat kino, men de hadde omtrent bare åpnet dørene på premiæredagen før den ble overtatt av staten. Det er som om det egentlig var det som var meningen hele tiden”

“Ja, det är konstigt” nikket Moa

“Og ikke nok med det, den ble utsatt for en mystisk brann i 1963 og brandt ned til grunnen. Da den skulle gjenreises bygde man den ikke opp i den funksjonalistiske stilen som 60-tallet bærer preg av, men de beholdt kuppelen og gjorde den enda mer framtredende. Min teori er at brannen ikke var en tilfeldighet, men et skalkesjul for å få installert nyere teknologi på HNF I, gjøre ombygging, og eventuelt legge inn et hemmelig rakkettskjold for Oslo.”

"så du tror inte att branden var en olycka?”

“Vel, jeg kan selvfølgelig ikke vite det sikkert, men det virker naturlig. Dette var året etter  Cuba-krisen og den kalde krigen var på sitt værste. Det er ikke så rart hvis Den norske stat ønsket å forsterke HNF-prosjektets hovedbase. Colosseum kino har også alltid vært en pioner når det gjelder teknologi, men det er helt naturlig hvis den også huser HNF I”.

Det gikk i døren og jentene skvatt til. Det var Seraphin som hadde kommet hjem. Hun kom inn på kjøkkenet der jentene med ett satt musestille. ‘’Avbrøt jeg noe?’’ sa hun med det vennlige smilet sitt.

"Nej, vi satt bara och pratade lite"svarte Moa.

”Så flott da kan dere hjelpe meg med å bake litt igjen. Vi må lage smulteringer til jul, og så kan vi lage noen ekstra som Torvald kan få til kaffen."

Moa og Kristin hadde virkelig ikke lyst til å bake nå igjen. De begynte å bli ganske lei av å lage husmorkraft. Kristin kastet et blikk på Husmorkraft-O-meteret som var plassert på kjøkkent og håpet pilen snart skulle indikere at det hadde nådd full tank. 

Seraphin fant frem smult og en stor gryte. Jentene begynte å helle sammen råvarene og blande dem sammen. Kristin satt og veiet mel da hun hvisket til Moa “Hva skulle hun gjort uten oss? Skulle tro vi jobbet i en indisk sweatshop”  Moa fniste, men fortsatte sine arbeidsoppgaver da Seraphin så strengt på henne.

Litt utpå ettermiddagen kom Torvald hjem fra jobb.  De serverte middagen som jentene hadde vært med på å lage og etter middag var det kaffe og kaker som vanlig. Moa fikk lære hvordan man kværnet kaffe for hånd.

Torvald hadde så mye papirer med seg fra jobben som han var nødt til å få sett over, så han måtte få kaffen servert på ved skrivebordet. Da Kristin kom inn for å servere, satt han dypt nedgravet i papirer.’’Hva er det du egentlig jobber med? Spurte hun. Hun kom på at hun egentlig ikke viste så mye om hvordan Torvald bedrev dagene mens jentene stelte hjemme. “Jeg er sakfører ” svarte Torvald og tok imot kaffekoppen. 

Kristin satte fra seg brettet på kjøkkenet og gikk inn i stuen der Moa og Seraphin ventet. Hun så over på Moa og de hadde samme tanke. Forhåpentligvis ville de få mer tid alene til å finne ut hvordan de skulle komme seg inn på HNF I, eller Colosseum kino som det også ble kaldt.

Kan Kristin virkelig har rett i at Colosseum kino er en front for en Hemmelig Norsk Forskningsstasjon drevet av Den norske stat?

Vil jentene fortelle Seraphin om HNF I?

Og kværnet man kaffe for hånd i 1957?

Følg med i neste episode av ‘’En riktig retro jul...”